ev
/ˈev/
noun
hus
ev faresi
noun
husmus
ev kırlangıcı
noun
taksvale
evcil
adjective
tam
evcil hayvan
noun
husdyr
evet
/[e̞ˈve̞t̪ʰ]/
adposition
  1. ja
  2. jo
evirmece
/eviɾmed͡ʒeˈleɾ/
noun
anagram
evlat
noun
barn
evli
/ev.ˈɫi/
adjective
evlenmiş olan
brudgom
evlilik
/ev.ɫi.ˈɫic/
noun
evlilik
ekteskap
evren
noun
univers
evrim
noun
evolusjon
evsiz
noun
  1. bostedsløs
  2. hjemløs
  3. husløs