eid
noun
Opprinnelig en betegnelse for et sted hvor en båtreise må avbrytes, slik at ferdselen må gå over land, f.eks. en landtange mellom fjord og innsjø, eller en foss. Olaf Kortner, Preben Munthe, Egil Tveterås (1979). Store Norske Leksikon, bind 5. Oslo, Norge
převlaka
eid
noun, male
  1. høgtideleg #{løfte|løfte}#
    přísaha
  2. #{bannord|bannord}#
    nadávka
eie
verb
ha som #{eiendom|eiendom}# / #{besittelse|besittelse}#
vlastnit
eier
noun, male
en som #{eie|eier}# noe
majitel
eige
noun
Verb|eige]]
majetek
eige
verb
å ha ein ekslusiv råderett over
vlastní
eik
noun, female
#{ved|Veden}# fra dette treet.
dub
ein
artikkel for ord i ubestemt form entall, hankjønn
on
ein vakker dag
adverb
En gang i #{fremtiden|fremtiden}#.
jednou
einebær
noun
#{kongle|konglene}# produsert av de ulike artene av av trær/busker i #{einer|einerslekten}#. Vanligvis om norske fohold relatert til [[w
jalovčinka